Åsgard

Han stirrer utover landskapet. Høye murer som omringer et vakkert sted. I sentrum av verden, midtpunktet i verden. Et sted bygget for gudene. Det er her gudene bor. Det er her han hersker. Tykke murer, som holder verden utenfor adskilt fra dette stedet. Ikke alle er velkomne her. Bare folk som han. Folkene utenfor skulle ønske de også kunne bodd her. Men det går ikke. Dette er for at menneskene ikke skal være alene og forlatte, gudene har bygget dette stedet til seg selv. Det er ikke så mange veier til dette stedet. Man må bruke en spesiell måte for å komme seg frem. En regnbue. Ikke hvilken som helst regnbue, men en regnbuebro, Bifrost. Og midt i hele dette fantastiske stedet vokser det et tre. Et stort tre, som omringer hele verden. Det er sånn alt henger sammen. Treet knytter ulike verdener sammen. Det er sånn folk velger å se på det.

Mannen ser fremdeles utover dette stedet. Ved første øyekast kan du tro at han ikke ser alt. Men han kan se alt. Mer enn alt. Et øye, for gaven, å kunne se alt. Det er vel en liten pris å betale.