Jeg har valgt å analysere
Magnus Blindes Saga. Den er skrevet av Snorre Sturlason, på 1200-tallet. Han
ble født rundt 1178, og døde i 1241. Han er mest kjent for å ha skrevet
Heimskringla, hans kongesagaer.
Denne sagaen handler om to konger, kong Harald
og kong Magnus, som kjemper om kongeriket. De kjemper i mange slag, og til
slutt er det kong Harald som overlister Magnus, og tar han til fange. Magnus
blir blindet og sendt avgårde. Samtidig som dette skjer, kommer noen hedninger
til et annet sted i Norge, og ødelegger nesten en hel by. Det handler også om Sigurd, sønnen til
Magnus, som vil finne sin far.
Temaet og handlingen kommer
ganske godt frem. Språket og handlingen er litt vanskelig å forstå helt i
begynnelsen, men det blir bedre etter hvert.
Handlingen foregår i Norge, og det er et miljø der konger kjemper veldig
hardt om makten, og for å beholde den.
Ting skjer både ute og inne. Det foregår over flere årstider og flere
steder, så naturen må forandre seg etter både sted og vær. Stemningen mellom
menneskene er litt uvant fra det folk er vant til nå. Du må være lojal mot
kongen din, uansett hva. Synet på kvinner er litt dårlig synes jeg, og det
virker som om kvinner bare er noen objekter som man gifter seg og får barn med.
Hovedpersonene i denne sagaen
er Kong Harald og Kong Magnus. Harald er beskrevet som en vennlig og lystig
person. Han virker som en grei person, i begynnelsen, men etter en stund blir
han mer maktsyk og ikke like grei. Så han begynner som en person du liker, men
ender opp som en du ikke liker like godt. Magnus er beskrevet som en veldig
vakker og sportslig mann, men storaktig, grusom og lite hyggelig. Han er den
som først begynner å kjempe om makten, og han nekter å gi opp. Etter at han er
blitt blind får man mer medfølelse for han.
Det er en forteller som man
ikke får vite noe om. Det blir bare fortalt fra en som ikke har noen side i
saken, og ser ting fra alle synspunkt. Teksten begynner med å fortelle litt om
fortiden, og så gå frem og fortelle om det som skjer videre. Det blir fortalt i
fortid, altså at det har skjedd. Det hopper litt frem og tilbake i tiden.
Det er en beskrivende tekst,
med mange beskrivelser av ting som skjer, og lite replikker. Det er gode
beskrivelser av folk, men fortelleren sier mest om fra hvilken slekt personene
er fra. Det blir brukt lyriske virkemidler, som bilder.
Teksten avsluttes på en fin
måte, med en ganske tydelig avslutning. Språket er ganske gammelt, og litt vanskelig
å lese. Språkbruket er gammeldags med nokså ukjente ord i forhold til det
språket som blir skrevet i dag. Det er en tekst som forteller om Norge og
forskjellige konger landet har hatt. Forfatteren har skrevet denne teksten
blant mange andre om akkurat dette. Han har oppnådd å fortelle om dette på en
kjekk måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar