Bokmelding av Bikubesong

Bikubesong er ein roman som består av fleire novellar som alle har ein ting til felles, nemlig Murboligen i den lille industribyen Odda. Boka er skreve av forfattaren Frode Grytten. Den er gitt ut Det Norske Samlaget.

Denne boka inneheld novellar om dei forskjellige menneskane som bur i Murboligen.

Frode Grytten er blitt kjend for sine noveller og novellesamlingar. Bikubesong er full av heilt vanlege menneskar som alle har ein tilknyting til Murboligen. Novellene blir knytt samen med kvarandre etter kvert. Han beskriver hendelsar i livene til dei som bor i Murboligen. I staden for å fortelje om sjølve byen, får vi vite meir om menneskane. Dette gir eit bilete av ein ganske normal by, med utruleg karakteristiske folk.

Smelteverket i Odda er ein sentral ting i dei fleste novellane. Odda var ein industriby og mange jobba der, og denne boka viser oss livene til mange av dei som jobba der.

Karakterane i Bikubesong er forskjellige, men har likevel ein del ting til felles. Nokon karakterar settar meir spor enn andre, sånn som Mai Britt, eller Prinsessa av Burundi som ho blir kalt, Galne Finn i Kamerat Måne og ”Ola Nordmann” i Å gå langs vegen som ein vanleg mann.

Kjærleik og utroskap er sentrale temaer gjennom heile boka. Det er mange novellar som omfattar disse temaene. Novellene er fortalt både gjennom augane til den det handlar om, og frå en forteljar som forteljar i tredjeperson.

Det er ein slags samanheng i historiene, for man blir ofte introdusert til ein karakter i ein novelle, og så handlar gjerne den neste novella om akkurat denne personen.

Eg synes at alle historiene er fantastiske og dypare enn det man trur. Man får et blikk inn i livene til nokon andre og det er utruleg interessant. Språket er også lett og lese og veldig forståeleg.

”Å gå langs vegen som ein vanleg mann”

Denne novella handlar om ein heilt vanleg fyr som plutseleg blir oppringt av ein journalist frå VG som seier at han er blitt kåra til den mest gjennomsnittslege mannen i heile Noreg. Han er gift med to barn, ein gut og ei jente, og har fast jobb på smelteverket. Han synes sjølv at det er merkelig korleis dei har funne han og bestemt at han er så vanleg. På kvelden går han ut med nokon kompisar og dei ler bare av han. På doen på Smeltaren finner han nummeret til ein homofil ”sopar” med ”kjempestell” og bestemmer seg for å lagre nummeret hans. Han kliner også med ei jente på vei heim, og dette visar at han kanskje ikkje er så gjennomsnittleg. Eller er det dette som gjør han til ein gjennomsnittsmann? 

Dagen VG skal komme på besøk seier han frå til jobben at han ikkje kan komme. Han ringer nummeret han fant på toalettet på Smeltaren og finner ut kven der er. Da han høyrer kven det er leggar han på, men blir oppringt fleire gonger tilbake. Han setter seg ned og begynner å bestille masse ting frå ein TV-shop og flørtar i vei med dama på telefonen.

Når VG først kommer svarer han seriøst på spørsmåla, men etter kvart synes han det blir for teite spørsmål og begynner å ljuge på seg ting. Til slutt begynner han å drikke og etter at avisa har dratt, ringer han til Folkeregisteret og ber om å bli fjerna frå det. Han seier at Harry Lund er død. Nå var Harry Lund død, og han kunne endeleg gå langs vegen som ein vanleg mann.

Man kan sjå at han eigentleg berre har lyst til å gjere som han sjølv vil. Vi kan alle kjenne oss litt igjen i ham. Ola Nordmann, i Murboligen. Eg trur at han ikkje ville være eit eksempel på den mest ”normale” mannen i heile Noreg. Kva er det som er så normalt med ham? Fast jobb, kone og barn, og den sporadiske klininga med Kari? Novella får eit vendepunkt da han begynner å lyge om alt til avisa. Han bryr seg ikkje lenger. Harry Lund er død. I sluten av novella så trur eg at han innsjår at han er ein heilt vanleg mann, og at det er det han verkeleg ønskjer. Å gå langs vegen som ein vanleg mann. 

Fjodors kvinner

Forbrytelse og straff er gitt ut på midten av 1800-tallet. Handlingen foregår også på samme tiden. Fjodors tid er en mannsdominert tid. Boken er gitt ut i 1866, en tid der kvinner ikke var så høyt ansett i samfunnet. Kvinner skulle man bare gifte seg med og de skulle tjene mannen sin. Kvinner blir sett på som objekter som man eier på denne tiden.

I begynnelsen av boken ser vi en ung kvinne som tydeligvis har vært ute og har enten blitt skjenket eller dopet. Rodjas instinkt er å hjelpe henne, men vi ser at andre menn tenker andre ting. Vi ser tydelig en karakter som vil noe helt annet enn å hjelpe, og Rodja prøver med en gang å beskytte henne. Han tenker at hun vil bli fryst ut av familien sin på grunn av dette. Hun er ugift og har gjort noe hun ikke burde, selv om hun ikke var klar over det selv. Hadde hun vært mann hadde ikke dette vært noen skandale, men siden hun er kvinne blir ting med en gang litt annerledes. Det var helt greit at menn gjorde sånne ting, men kvinner skulle være helt rene og uskyldige, eller ville ingen ha dem. Dette er jo veldig urettferdig, men dessverre kan man fremdeles se litt av dette i dagens samfunn.

En annen kvinne som beskriver dette mannsdominerte samfunnet ganske godt er Ivanova Marmeladova, konen til Semjon Marmeladov. Hun er hjemme med barna, men mannen er ute og drikker. Han bruker alle pengene på alkohol, penger som egentlig burde gått til familien. Hun jobber veldig hardt for at familien skal ha det bra, selv om hun er syk, og egentlig burde vært den som ble tatt vare på. Mannen hennes behandler henne ikke på en god måte, og hun får ikke helt de respekten hun fortjener.

En av de kvinnene jeg liker best i denne boken er Natasja Petrovna, hushjelpen der Rodja bor. Hun er veldig oppegående og er alltid der når hun trengs. Hun er et veldig godt menneske.

Sonja Marmeladova, datteren til Marmeladov er en kvinnelig karakter vi blir bedre kjent med etter hvert. Rodja møter henne etter at faren hennes har dødd. Faren hadde tvunget henne ut i prostitusjon for å skaffe penger til familien. Hun er villig til å gjøre dette for familien sin, rett og slett fordi hun er glad i dem. Raskolnikov blir veldig tiltrukket av henne. Da han forteller henne hva han har gjort skyver hun han ikke vekk, men prøver å forstå og prøver å få ham til å gå til politiet og tilstå.

Sonja viser hvordan kvinner som henne ofret seg for familien. Hun viser hvor viktig det er med familie.  

Dunja, søsteren til Rodion, var villig til å gifte seg med Luzjin for at Rodja skulle ha det bra. På mange måter er de to søsknene like, men på andre måter er de helt forskjellige. Begge er smarte, stolte og viljesterke, men Dunja er ikke like selvsentrert som sin bror. Hun gjør alt hun kan for moren og broren. Hun er moden og viser ikke sinnet sitt, selv om hun er rasende.

Dette gjør henne til en moden og utrolig sterk kvinne.