Diktanalyse - Eget dikt

Diktet:

Hele huset rister

Verden raser sakte sammen

Tause skrik kommer fra tause rom

Men rommene finnes ikke lenger

Alt er borte

Du er forlatt og alene

Sorgen kommer stigende

Vil livene noensinne bli normale igjen?

Mine tanker om diktet:

Jeg vet jo hva diktet handler om. Jeg skrev dette diktet etter at jeg hadde lest Boktyven. Den handler om en familie under andre verdenskrig og bomberegnet som kom. Det var en veldig sterk ting å lese om, og det fikk vekket noen tanker. Da jeg skrev diktet tenkte jeg på hovedpersonen i boken, og hva som skjedde med henne når byen hun bodde i ble bombet. Alle husene i gaten hun bodde i, ble jo helt ødelagt og raste sammen. ”Verden raser sakte sammen” kan ifølge meg, både bety at selve verden raser sammen, og at hovedpersonen, Liesel, sin verden raser sammen. Hun mister nesten alle hun er glad i. Det gjør jo at hennes verden raser sammen. ”Tause skrik kommer fra tause rom”, synes jeg at symboliserer døden og folk som dør. Når et bombeangrep skjer om natten, når folk dør mens de sover, så dør de uten å engang vite det. Så de kan ikke ha lagd noen lyd, siden det gikk så fort. Det kan jo også være symbol for noe helt annet, men det er sånn jeg har tenkt.

Jeg tenker på personene i diktet som Liesel fra boken, og at det blir fortalt av døden eller en slags gudeskikkelse.

En mindre personlig tolkning:

Med første øyekast kan diktet minne om krig og bombing, noe som er veldig aktuelt, og har vært aktuelt lenge. All bombingen mellom Israel og Palestina kan minne om dette diktet. Der skjer det bombing av hus, og man får et slags inntrykk av at et hus blir bombet. Det står indirekte i diktet. Det er  noe som skjer i diktet, med en person. Det er en som står alene igjen etter alt dette som har skjedd. Hvis man skal si akkurat hva som skjer, så vil noen kanskje si at det er et hus som faller sammen, med folk inni. Folk dør og en person står alene igjen, og denne personen sørger alene.

Men diktet trenger egentlig ikke å handle om et bombeangrep, det kan også handle om en hendelse i livet til noen, som gjør at alt raser sammen. Du står ensom og alene igjen, du er trist og sørger over noe. Tause skrik kan være skrik som kommer innfra deg, men ikke kommer ut. Det kan vise at du stenger deg selv inne, borte fra alt.  En person som vil være alene, og sørge for seg selv.

Diket er bygd opp av åtte vers. Det er ikke noen form for rim.

Det er to personer i dette diktet. Det er den personen som står igjen alene, og en forteller. Personen er et offer for noe, som fortelleren ser på. Fortelleren kan være en som står sammen med den andre personen, eller det kan være en slags skikkelse som ser dette fra et annet perspektiv. Offeret er en som har sluppet unna en katastrofe, men blir veldig påvirket av det, og har spesielle relasjoner til det.

Det er en ganske dyster stemning. Noe har skjedd, noe fælt, som har ødelagt mange liv. Det er et dårlig miljø, du er alene, uten noen andre, og har en stor sorg du bærer med deg. Det er ikke noe miljø du får et innblikk få, annet enn at det er noe som er ødelagt, at rom i et hus er blitt borte. Du kan se hva som har vært der, men det finnes ikke lenger. ”Alt er borte”. Dette sier at det ikke er så mye igjen. Man kan se for seg et sted som har blitt bombet og ødelagt. Man har jo sett sånne ting som har skjedd før, og alle har et slags bilde av hvordan sånne ting ser ut.

Det er en del språklige bilder i diktet. Tause skrik og tause rom. Tause skrik kan være et symbol på fortvilelse og død. Det kan bety hjelpeløshet og avmakt. At rommene er tause, kan bety at det er noen tomme rom, som trenger å bli fylt opp. Rom trenger ikke å bety rom direkte. Et rom kan være et tomrom mellom noen. Et rom kan symbolisere verden, eller et liv. I diktet kan det tyde på at livet til personen det handler om, er tomt. At livet blir tomt, etter det som har skjedd.

Diktet ender med et spørsmål. Vil livene noensinne bli normale igjen? Dette er noe å tenke over.  Noen vil nok si at alle liv vil bli normale igjen. Tiden leger alle sår. Men er dette sant? Ja, ting kan forsvinne litt bak i hukommelsen etter en stund, men det er aldri helt borte. Man kan ikke glemme fortiden sin, i hvert fall ikke lenge. Det vil alltid være der. Så livene vil bli mer og mer normale etter en stund, men man kan ikke glemme alt.

Man kan si at det er noen forskjellige temaer i diktet. Krig kan være et tema, som en krig mellom noen, eller en indre krig. Et annet tema kan være sorg, for fordi det er en person som sørger over noe. Ensomhet, savn, maktesløshet er også andre temaer.

Budskapet i diktet kan være om krig, og at alle kommer til å oppleve en slags krig, enten fysisk eller psykisk.  Det vil føles som at du er helt alene i verden, og at du er forlatt, men at det kanskje vil skje med alle. Men livene vil alltid bli nokså normale igjen for folk, uansett hva som skjer.