Haugtussa

Haugtussa

Oppgave 4

Det overnaturlige

Haugtussa av Arne Garborg er en diktsamling med dikt om Veslemøy. Veslemøy bor på Jæren med moren sin. Hun elsker å fortelle historier og folkene i bygda pleier å høre på historiene hennes. En dag blir hun oppsøkt av sin døde søster. Søsteren vil gi henne en gave, gaven å se det ikke alle andre kan se. Sånn blir hun til Haugtussa, som kan se døde mennesker og overnaturlige skapninger. Sakte men sikkert blir hun mer og mer utstøtt av samfunnet. Hun holder seg mest for seg selv. Hun har mye kontakt med den andre siden. Hun møter Haugkallen for første gang og han prøver å fri til henne.

Senere møter hun ”måneskinnsmøyane” som lokker på henne og vil ha henne med seg. Hun blir redd, og begynner å frykte at hun også kanskje kan dø snart. Frykten leder henne til en kirke hvor hun tar et bein, og dermed tar i bruk mørk magi for å beskytte seg mot de mørke kreftene. Tyveriet lønner seg ikke når den døde eieren av beinet tar seg et lite besøk til Veslemøy. Hun blir enda mer redd. Hun vil gjerne gjøre ting godt igjen og drar til kirkegården for å gi tilbake beinsplinten. Da hun skal til å grave den ned ser hun at den har forsvunnet, og at det er en nisse som har tatt den, som hevn for at hun ikke har satt ut melk til han.

Vi hopper frem i tid og Veslemøy ligger syk hjemme med feber. Vi får vite at Veslemøy har enda en søster som nå har dratt til byen for å bo der. Hun drømmer fremdeles om de døde som kommer om natten i drømmene hennes og anklager henne for å ha stjålet daudningsbeinet. Hun får hjelp av en prest med å jage vekk det onde som plager henne. De motkjemper det onde, med noe godt.

Veslemøy er så heldig at hun får oppleve kjærlighet. Hun møter Jon i Skarebrotet og blir straks forelsket. Han kaller henne ikke for Haugtussa som de andre gjør, og aksepterer henne. De tilbringer en dag sammen på fjellet, før han forlater henne med et løfte om å møtes senere. Han sier at han skal møte henne neste søndag. Veslemøy gleder seg veldig, og blir skuffet da han ikke kommer, og hun får høre at han er forlovet med ”Megga fra Ås”.

Veslemøy sitter ved en elv, og den bysser henne i søvn. Hun kommer inn i en slags transe der hun ser Huldra som forteller henne at hun ikke må tenke på Jon, når selve Haugkallen lengter etter henne, full av kjærlighet for henne. Huldra forteller henne også at hun snart vil få være med underjordsfolket på en feiring. I neste øyeblikk forsvinner Huldra og Veslemøy våkner opp igjen.

Plutselig befinnner vi oss i en helt annen verden, nemlig på Skarekula. Her er det kaldt, dødt og uhyggelig. Dette er stedet hvor de overnaturlige vesenene bor. Underjordsfolket samler seg for å feire en slags heksefest for å hylle Fanden, altså djevelen selv. De synger og hyller ham, før de skal ha et slags rituale for nye som skal bli med i flokken. Først skal de kunne budene i Svartekatekisma. Så forteller de Fanden hva de har gjort mot folk, en etter en, og han tar de inn i flokken. Plutselig trer en skikkelse frem som også vil være med. Han har på seg krone og kappe, og det viser seg at det er kongen. Han slutter seg til dem. Døden kommer også innom, og han er en høyt ettertraktet gjest. Han hilser på alle og blir med dem.

 Veslemøy dukker opp igjen, og Haugkallen prøver en annen strategi for å vinne hennes hjerte. Han lover henne all den lykke hun kan ønske seg. Ni møyer skal tilfredsstille hennes behov. Hun gir endelig inn og sier at han kan få henne. Han tar henne med til berget sitt og hun får møte andre skikkelser der inne.

Veslemøy er ulykkelig og sinnet hennes blir mer mørkt og dystert ettersom tiden går. Hun kjenner ikke seg selv igjen lenger. Haugkallen trer frem igjen og tilbyr seg å gjøre noe med Megga fra Ås, som er en stor grunn til at Veslemøy er så ulykkelig. Han kan få henne dødssyk. Hun tenker først på det, men så sier hun nei. Hun vil heller ha hjelp fra ei trollkjerring som kan lage en elskovsdrikk som kan få Jon til å elske henne. Hun er på vei til å gi Jon drikken da hun hører noe. Det er søsteren. Hun sier at hun må vende seg til Gud, og kvitte seg med elskovsdrikken. Veslemøy drar straks tilbake til trollkjerringa og gir fra seg drikken.

Det neste som skjer er at hun blir lokket med at hun kan få glemme alt. Glemme all kjærlighetssorgen og alt som gjør henne vondt, og være dronning med Haugkallen. Hun er veldig lokket av dette og blir tilbudt en drikk som skal få henne til å glemme alt. Plutselig innser hun at dette er galt og sier nei. Da forandrer alt seg og hun er tilbake i sengen sin med søsteren ved sin side. Søsteren forteller at hun har bestått tre prøver ved å ta de valgene hun har tatt. Sånn avsluttes historien.

Helt i fra begynnelsen av diktsamlingen har overnaturlige ting vært en utrolig stor del av handlingen i Haugtussa. Uten det overnaturlige hadde dette ikke vært en skikkelig historie. Hele diktverket handler en stor del om Veslemøys kamp mot det overnaturlige.

Det overnaturlige spiller en stor rolle helt i fra begynnelsen av historien. Veslemøy oppdager at hun ikke er helt som alle andre rundt henne. Hun ser den avdøde søsteren sin. Dette setter en stemning for leseren om at dette er en historie som vil handle mye om det overnaturlige i Veslemøys liv. Søsteren sier at hun har en gave, nemlig å se det ikke alle andre ser.

Hun kan se de døde og hun møter den avdøde onkelen sin. Dette setter utrolig mye preg på henne.

Hun får et mer og mer naturlig forhold med døden. Døden er fryktet blant de fleste, men  døden er egentlig det mest naturlige som finnes. Her får vi mer inntrykk av det døden gjør med deg. Veslemøy kan se de døde og snakke med dem. Hun blir en slags mellommann. Hun blir til Haugtussa, og blir utstøtt av samfunnet. Det er et veldig kristent samfunn hun lever i, og de tingene hun ser passer ikke helt inn her.

Det kristne er en veldig stor kontrast til alt det overnaturlige. Det er to verdener som krasjer inn i hverandre, og Veslemøy representerer begge. Hun blir revet mellom de to sidene. Det kristne viser en slags hvit eller lys magi full av kjærlighet og varme. Det er det Veslemøy er vant med og det er det hun ender opp med til slutt. Den mørke magien spiller mer på kulde og hat. Hun sliter veldig med dette da hun skal velge hva hun skal gjøre for å tilfredsstille lengselen etter Jon. Hun velger jo til slutt det ”rette”.

De tre valgene hun tar er mellom det naturlige kristne hun er så kjent med, og det nye mørke og overnaturlige hun har blitt introdusert for. Hun kunne ha fått Haugkallen til å ta livet av Megga fra Ås, men hun valgte å la være. Senere kunne hun ha gitt Jon en kjærlighetsdrikk som ville gjort at han ble forelsket i henne. Men på veien møtte hun søsteren som hjalp henne å ta det naturlige valget. Hun kjemper imot det overnaturlige litt etter litt. Det største og viktigste valget hun tar for å overkjempe det overnaturlige og mørke er da hun har muligheten til å glemme alt. Hun kunne ha blitt dronning i underverdenen sammen med Haugkallen, og glemt alt det vonde. Da hun velger bort dette har hun bestått tre prøver, og møter søsteren sin igjen. Da er hun endelig kommet tilbake til det naturlige.

På Skarekula er det en samling av nesten alle overnaturlige vesener du kan tenke deg. Trollmenn, hekser, troll, huldrer og mange mer. Skarekula blir et bilde for underverden, spesielt siden Fanden dukker opp der. Døden dukker også opp, i egen person. Han hilser på alle, og er veldig respektert. Døden er jo nesten like gammel som livet.

Alt i alt spiller det overnaturlige i Haugussa en utrolig stor rolle. Med alle disse overnaturlige vesenene som Veslemøy har etter seg fra en annen verden, blir det vanskelig å stenge det ute.