Mine tanker om valget

Stortingsvalg er store greier. Fra januar til september ser du folk ute på gaten som prøver og lokke til seg nye folk å lure. Fyller hodene deres med løgner om bedre skole og miljø. Lokker dem inn i varmen med et flott slagord eller kanskje til og med noe gratis. Folk i Norge elsker når ting er gratis, og dermed er dette den perfekte strategi.

Måneden før valget er den verste. Skal du gjennom sentrum blir du bombardert med minst fem brosjyrer, et dusin roser og en ”nybakt” bolle. Ungdomspartiene drar til seg andre uvitende ungdommer og trygler og ber helt til de har signert et papir der det står at de har blitt medlem de også. Og sånn fortsetter det.

Debatter er noe av det morsomste du kan dra på. Spesielt med ungdomspartiene. En gjeng ”samfunnsengasjerte” ungdommer sitter og diskuterer livlig ting de overhodet ikke har peiling på. Hvordan asylsøkere skal bli behandlet, at lærere må bli bedre og heftige diskusjoner for og imot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. De ler av hverandre og er ikke redde for å si i fra om det er noe de andre gjør feil.

Når det kommer til det faktiske valget, så visste egentlig hele Norge hva som kom til å skje. Høyre og Fremskrittspartiet vant, men Arbeiderpartiet var størst. Miljøpartiet De Grønne fikk en inn på tinget. Erna Solberg ble den andre kvinnelige statsministeren i Norge. Jens måtte gå av etter 8 år som statsminister, til noens glede, og til andres skuffelse. Jeg selv, har ikke så mye jeg skulle ha sagt, verken for eller imot. Det eneste jeg kan si er lykke til.