Bokmelding av Bikubesong

Bikubesong er ein roman som består av fleire novellar som alle har ein ting til felles, nemlig Murboligen i den lille industribyen Odda. Boka er skreve av forfattaren Frode Grytten. Den er gitt ut Det Norske Samlaget.

Denne boka inneheld novellar om dei forskjellige menneskane som bur i Murboligen.

Frode Grytten er blitt kjend for sine noveller og novellesamlingar. Bikubesong er full av heilt vanlege menneskar som alle har ein tilknyting til Murboligen. Novellene blir knytt samen med kvarandre etter kvert. Han beskriver hendelsar i livene til dei som bor i Murboligen. I staden for å fortelje om sjølve byen, får vi vite meir om menneskane. Dette gir eit bilete av ein ganske normal by, med utruleg karakteristiske folk.

Smelteverket i Odda er ein sentral ting i dei fleste novellane. Odda var ein industriby og mange jobba der, og denne boka viser oss livene til mange av dei som jobba der.

Karakterane i Bikubesong er forskjellige, men har likevel ein del ting til felles. Nokon karakterar settar meir spor enn andre, sånn som Mai Britt, eller Prinsessa av Burundi som ho blir kalt, Galne Finn i Kamerat Måne og ”Ola Nordmann” i Å gå langs vegen som ein vanleg mann.

Kjærleik og utroskap er sentrale temaer gjennom heile boka. Det er mange novellar som omfattar disse temaene. Novellene er fortalt både gjennom augane til den det handlar om, og frå en forteljar som forteljar i tredjeperson.

Det er ein slags samanheng i historiene, for man blir ofte introdusert til ein karakter i ein novelle, og så handlar gjerne den neste novella om akkurat denne personen.

Eg synes at alle historiene er fantastiske og dypare enn det man trur. Man får et blikk inn i livene til nokon andre og det er utruleg interessant. Språket er også lett og lese og veldig forståeleg.

”Å gå langs vegen som ein vanleg mann”

Denne novella handlar om ein heilt vanleg fyr som plutseleg blir oppringt av ein journalist frå VG som seier at han er blitt kåra til den mest gjennomsnittslege mannen i heile Noreg. Han er gift med to barn, ein gut og ei jente, og har fast jobb på smelteverket. Han synes sjølv at det er merkelig korleis dei har funne han og bestemt at han er så vanleg. På kvelden går han ut med nokon kompisar og dei ler bare av han. På doen på Smeltaren finner han nummeret til ein homofil ”sopar” med ”kjempestell” og bestemmer seg for å lagre nummeret hans. Han kliner også med ei jente på vei heim, og dette visar at han kanskje ikkje er så gjennomsnittleg. Eller er det dette som gjør han til ein gjennomsnittsmann? 

Dagen VG skal komme på besøk seier han frå til jobben at han ikkje kan komme. Han ringer nummeret han fant på toalettet på Smeltaren og finner ut kven der er. Da han høyrer kven det er leggar han på, men blir oppringt fleire gonger tilbake. Han setter seg ned og begynner å bestille masse ting frå ein TV-shop og flørtar i vei med dama på telefonen.

Når VG først kommer svarer han seriøst på spørsmåla, men etter kvart synes han det blir for teite spørsmål og begynner å ljuge på seg ting. Til slutt begynner han å drikke og etter at avisa har dratt, ringer han til Folkeregisteret og ber om å bli fjerna frå det. Han seier at Harry Lund er død. Nå var Harry Lund død, og han kunne endeleg gå langs vegen som ein vanleg mann.

Man kan sjå at han eigentleg berre har lyst til å gjere som han sjølv vil. Vi kan alle kjenne oss litt igjen i ham. Ola Nordmann, i Murboligen. Eg trur at han ikkje ville være eit eksempel på den mest ”normale” mannen i heile Noreg. Kva er det som er så normalt med ham? Fast jobb, kone og barn, og den sporadiske klininga med Kari? Novella får eit vendepunkt da han begynner å lyge om alt til avisa. Han bryr seg ikkje lenger. Harry Lund er død. I sluten av novella så trur eg at han innsjår at han er ein heilt vanleg mann, og at det er det han verkeleg ønskjer. Å gå langs vegen som ein vanleg mann. 

Fjodors kvinner

Forbrytelse og straff er gitt ut på midten av 1800-tallet. Handlingen foregår også på samme tiden. Fjodors tid er en mannsdominert tid. Boken er gitt ut i 1866, en tid der kvinner ikke var så høyt ansett i samfunnet. Kvinner skulle man bare gifte seg med og de skulle tjene mannen sin. Kvinner blir sett på som objekter som man eier på denne tiden.

I begynnelsen av boken ser vi en ung kvinne som tydeligvis har vært ute og har enten blitt skjenket eller dopet. Rodjas instinkt er å hjelpe henne, men vi ser at andre menn tenker andre ting. Vi ser tydelig en karakter som vil noe helt annet enn å hjelpe, og Rodja prøver med en gang å beskytte henne. Han tenker at hun vil bli fryst ut av familien sin på grunn av dette. Hun er ugift og har gjort noe hun ikke burde, selv om hun ikke var klar over det selv. Hadde hun vært mann hadde ikke dette vært noen skandale, men siden hun er kvinne blir ting med en gang litt annerledes. Det var helt greit at menn gjorde sånne ting, men kvinner skulle være helt rene og uskyldige, eller ville ingen ha dem. Dette er jo veldig urettferdig, men dessverre kan man fremdeles se litt av dette i dagens samfunn.

En annen kvinne som beskriver dette mannsdominerte samfunnet ganske godt er Ivanova Marmeladova, konen til Semjon Marmeladov. Hun er hjemme med barna, men mannen er ute og drikker. Han bruker alle pengene på alkohol, penger som egentlig burde gått til familien. Hun jobber veldig hardt for at familien skal ha det bra, selv om hun er syk, og egentlig burde vært den som ble tatt vare på. Mannen hennes behandler henne ikke på en god måte, og hun får ikke helt de respekten hun fortjener.

En av de kvinnene jeg liker best i denne boken er Natasja Petrovna, hushjelpen der Rodja bor. Hun er veldig oppegående og er alltid der når hun trengs. Hun er et veldig godt menneske.

Sonja Marmeladova, datteren til Marmeladov er en kvinnelig karakter vi blir bedre kjent med etter hvert. Rodja møter henne etter at faren hennes har dødd. Faren hadde tvunget henne ut i prostitusjon for å skaffe penger til familien. Hun er villig til å gjøre dette for familien sin, rett og slett fordi hun er glad i dem. Raskolnikov blir veldig tiltrukket av henne. Da han forteller henne hva han har gjort skyver hun han ikke vekk, men prøver å forstå og prøver å få ham til å gå til politiet og tilstå.

Sonja viser hvordan kvinner som henne ofret seg for familien. Hun viser hvor viktig det er med familie.  

Dunja, søsteren til Rodion, var villig til å gifte seg med Luzjin for at Rodja skulle ha det bra. På mange måter er de to søsknene like, men på andre måter er de helt forskjellige. Begge er smarte, stolte og viljesterke, men Dunja er ikke like selvsentrert som sin bror. Hun gjør alt hun kan for moren og broren. Hun er moden og viser ikke sinnet sitt, selv om hun er rasende.

Dette gjør henne til en moden og utrolig sterk kvinne.

Idyll

Idyll

”Har du ikke gjort leksene dine enda?”, spurte hun sint, for tredje gang den kvelden. ”Unnskyld mamma, jeg skal gjøre dem nå, jeg lover!”, svarte den fortvilte datteren. Det var torsdag og leksene skulle bli levert inn på fredag. ”Sett deg ned og gjør dem nå!”, ropte moren nesten, og slengte skriveboken ned i det vaklete kjøkkenbordet. Kamilla satt seg ned og stirret med tomme øyne ned i boken. Øynene fylte seg opp med tårer. Hun tok håndflaten og skjulte øynene med den. Fra morens perspektiv ville det se ut som om hun konsentrerte seg hardt om matteoppgavene.  Dette var en vanlig dag i familien Larsens hjem. Storebroren satt i sofaen og fulgte med på hva som skjedde. Dette skjedde aldri med ham. Alltid var det henne det gikk ut over.

Faren kom gående ned trappen og mot sin lille datter. Øynene hans smilte varmt mot henne, og hun følte seg med en gang litt bedre. ”Hvordan går det med leksene? Trenger du hjelp?”, spurte han og ga henne et lite smil. Hun nikket forsiktig. Han hjalp henne til leksa var ferdig, og klar til å bli levert inn dagen etter. ”Tusen takk pappa”, sa Kamilla takknemlig. ”Er du endelig ferdig?”, sa moren spydig. ”Ro deg ned Anne”, sa faren forsiktig. Raseriet begynte å velte opp i morens øyne. Hun tok datteren hardt i armen og dro henne med seg. ”Nå skal du i seng!”, sa moren, og dro henne opp trappen og inn på rommet.

Kamilla dro ned genseren sin. Ingen kunne se de tynne blå stripene på armen etter morens grep. ” Vil du bli med meg hjem etter skolen?” kom en klassevenninnen Ida og spurte. Hun hatet å bli spurt om dette, for hun måtte alltid takke nei. ”Jeg må hjelpe moren min med å vaske huset”, stammet hun frem. ”Kom igjen da, du blir jo aldri med på noe!”, anklaget venninnen. ”Kanskje en annen gang”, svarte hun oppgitt.

”Overraskelse!”, smilte Ida. Hun stod nederst i trappen og så opp på Kamilla. Kamilla var akkurat ferdig med å støvsuge huset og så forferdet på venninnen. ”Hva gjør du her?”, hostet hun frem. ”Jeg kjedet meg og ville…”, rakk hun å si før moren dukket opp i døren. ”Nei men, hvem er dette?”, spurte moren, og ga Ida sitt varmeste smil. ”Mamma, dette er Ida. Fra skolen”, stammet Kamilla. ”Ikke la henne stå her ute i kulden da, slipp henne inn!”, lo moren. Hun flyttet seg fra døren og gjorde tegn til at Ida skulle få komme inn.

Moren tok imot henne, og begynte å kakle om hvor flott det var å endelig møte en av datterens venner. ”Men vet dere hva? Det er jo lørdag i dag, så jeg tenker at jeg bestiller en pizza til oss, eller hva jenter?”, utbrøt plutselig moren og forsvant inn på kjøkkenet. ”Wow, du har verdens snilleste mor!”, gispet Ida. Kamilla ga henne et halvhjertet smil.

Ida hadde gått hjem, og nå satt Kamilla og faren foran TV-en. Moren og broren hadde vært borte en stund og Kamilla begynte å lure på hvor de var blitt av. ”Skulle ikke de bare opp og vaske noe tøy?”, spurte hun faren, men fikk ikke noe svar. Han bare så på klokken og stirret tomt mot TV-en. Etter en liten stund kom moren ned, helt rød i ansiktet og med bustete hår. Hun satt seg stille ned ved siden av mannen sin. Noen minutter senere kom broren også ned, så fort bort på søsteren sin, og stormet ut.

Potetene druknet i saus. Gaffelen slepte seg langs tallerkenen og det lagde en helt forferdelig lyd. ”Kamilla, nå holder du opp, ellers får du ikke mer mat i dag!”, ropte moren. ”Anne, det er nok. Du har ingen grunn til å være så hard mot henne”, sa faren rolig. ”Unnskyld? Hva sa du?”, snappet moren kjapt. ”Vet du hvor heldig du er som er gift med en så vellykket og smart kvinne som meg?”, hveste hun. Han nikket skjelvent. ”Husk det”, snøftet hun og smilte kaldt.

”Jeg skal bare ut i noen timer, er hjemme til middag. Husk hva du skal ha gjort til jeg kommer hjem”, opplyste moren. Det var mandag og moren skulle ut på noen ærender. Kamilla nikket og ble nesten tråkket ned av broren som kom løpende inn. ”Beklager”, mumlet han. Hun hørte motoren til morens bil bli slått på og kjøre ut av utkjørselen. Hun gikk inn og satt i gang med å gjøre det moren hadde satt henne til å gjøre.

Man kunne høre sirener. Kamilla så opp fra leksene og merket farens nærvær. ”Hva har skjedd?”, spurte hun bekymret. Han ga ikke noe svar, bare så tomt på henne uten å vise noe uttrykk. Det banket på døren. Faren åpnet og så rett inn i øynene til en politikonstabel. ”Er det du som er Kristian Larsen?”, spurte han. Faren nikket sakte. Det knirket i trappen og broren kom ned. ”Kan jeg få noen ord med deg? Alene.”, spurte politikonstabelen. De steg ut, og Kamilla og broren var igjen alene. ”Hva er det som foregår?”, spurte hun broren. Han svarte ikke, bare ristet på hodet. De sto noen minutter i stillhet. Plutselig kom faren inn. Han var rød rundt øynene. ”Moren deres…”, begynte han, før han brast sammen. Politikonstabelen trådte foran ham. ”Det har vært en bilulykke. Moren deres klarte seg dessverre ikke.”, forklarte han. Hun frøs fast, og klarte ikke å få ut et ord. Hodet hennes fylte seg med blandede tanker. ”Hva skjedde?”, spurte broren. ”Bremsene virket ikke. Vi vet ikke hva som skjedde, men det kan se ut som om noen har kuttet bremseslangene.”, svarte politikonstabelen. Kamilla stivnet helt. Noen hadde gjort dette med vilje. Hun så bort på den gjenværende familien sin. Broren flakket nervøst med blikket. ”Vi skal finne ut av hvem som har gjort dette”, sa politikonstabelen før han forsvant.

En uke senere, etter begravelsen var den lille familien alene i huset som nå virket for stort for dem. Begravelsen hadde vært en liten seremoni med noen få venner og kjente. Uken hadde sklidd forbi. Nå var det bare dem. ”Jeg regner med at vi må selge huset”, sa faren matt. Stemningen var dårlig. De hadde ikke hørt noe fra politiet. Kamilla fikk ikke sove om nettene, hun hadde bare mareritt om biler som krasjet inn i hverandre. Plutselig hørte de at det banket på døren. Hun tenkte automatisk at det var en nabo som var kommet for å kondolere, men da hun åpnet døren var det en hel gruppe politikonstabler som stormet forbi henne. De løp mot der faren og broren satt. ”Du er under arrest for drapet av Anne Larsen, du har rett til å forbli stille, alt du sier kan og vil bli brukt mot deg…”

Promoteringsplan og forsvarstale

Promoteringsplan for en bedrift:

Nytt klesmerke/nettbutikk –

Det har blitt startet en ny nettbutikk for klær. Nye moteklær med en prisklasse som når ut til middelklassen. Fine klær til en middels pris, for alle aldre. Ekte butikker er ut, nettbutikker er in. Først må man bygge opp en fin og moderne nettside, men ikke for skrikende eller rotete. La det gå i rolige farger, og la det være enkelt å navigere seg frem.

 Man kan ikke nå ut til folk uten å ha en form for reklame. Kan begynne med Facebook-annonser, som folk pleier å se og gjerne bli litt nysgjerrige av. Prøv å ha annonser i moteblader. Annonsene bør vise noen av klærne og noe annet som appellerer til alle aldre. Vis gjerne bilder av unge folk. Få frem de gode sidene med bedriften. Er de imot barnearbeid? Er klærne laget av de rette materialene? Få frem dette, og vis at bedriften er en god bedrift.

Ingenting lokker til seg norske kunder som tilbud og rabatter. Ha gjerne et velkomsttilbud. Første kjøp kan du få to for én, 30% rabatt, gratis shipping, osv. Du kan også sponse andre bedrifter og få navnet til din bedrift vist mer i offentligheten. Nå begynner fremtidige kunder å strømme inn. Folk er veldig interessert i å spare mest mulig penger. Tilbudet bør være over en begrenset tidsperiode.

For å nå helt ut kan du til og med lage en reklame som blir vist på TV. Lag gjerne en morsom reklamefilm, som påvirker følelsene til seeren. La seeren høre hva siden har å tilby, og få dem til å huske navnet på bedriften. Neste gang denne personen trenger å kjøpe seg nye klær vil den forhåpentligvis tenke på reklamen og bruke nettbutikken.

En miljøvennlig politiker har blitt kritisert fordi han har brukt fly som fremkomstmiddel.

Tale til pressekonferanse:

”Jeg forstår at det har vært en del kritikk om meg i media i det siste. Jeg har brukt fly som fremkomstmiddel i litt for mange sammenhenger. Media har hengt over meg, og lar meg ikke glemme denne ene feilen. Som politiker er det viktig for meg å være et forbilde for dere, og jeg forstår at jeg har dummet meg ut. I  mitt yrke er det viktig å være på steder til rett tid. Fly er det raskeste fremkomstmiddelet vi har til nå. Vi vet ikke om det kanskje kommer en ny rask og miljøvennlig fremkomstmåte i nærmeste fremtid. Derfor har jeg benyttet meg av fly, simpelthen fordi det er det raskeste. Jeg ser frem til den dagen vi har finner en mer miljøvennlig måte. Jeg bruker kun fly når jeg ikke har tid til noe annet. Hverdagen min er dessverre hektisk, og derfor passer det ikke alltid med tog og buss. Kollektive transportmidler er noe jeg benytter meg svært mye av ellers. Forhåpentligvis vil jeg bruke kollektive transportmidler mye mer i fremtiden, og forhåpentligvis vil dere også det. Takk for meg.”

Politikeren har nå unnskyldt seg, og fått forklart hvorfor han har gjort som han har gjort. Han har ikke benektet det han har gjort, men innsett feilene sine, og sagt at han er lei seg for det han har gjort. Han har også nådd ut til folket ved å forklare hvorfor, og at han skal gjøre alt han kan for at det ikke skal skje på samme måte igjen. Man skal ikke benekte for det man har gjort, heller bare bortforklare det. Han sier at media har hengt over han, og folk får gjerne sympati når de hører dette. Han relaterer seg også til andre mennesker.

Haugtussa

Haugtussa

Oppgave 4

Det overnaturlige

Haugtussa av Arne Garborg er en diktsamling med dikt om Veslemøy. Veslemøy bor på Jæren med moren sin. Hun elsker å fortelle historier og folkene i bygda pleier å høre på historiene hennes. En dag blir hun oppsøkt av sin døde søster. Søsteren vil gi henne en gave, gaven å se det ikke alle andre kan se. Sånn blir hun til Haugtussa, som kan se døde mennesker og overnaturlige skapninger. Sakte men sikkert blir hun mer og mer utstøtt av samfunnet. Hun holder seg mest for seg selv. Hun har mye kontakt med den andre siden. Hun møter Haugkallen for første gang og han prøver å fri til henne.

Senere møter hun ”måneskinnsmøyane” som lokker på henne og vil ha henne med seg. Hun blir redd, og begynner å frykte at hun også kanskje kan dø snart. Frykten leder henne til en kirke hvor hun tar et bein, og dermed tar i bruk mørk magi for å beskytte seg mot de mørke kreftene. Tyveriet lønner seg ikke når den døde eieren av beinet tar seg et lite besøk til Veslemøy. Hun blir enda mer redd. Hun vil gjerne gjøre ting godt igjen og drar til kirkegården for å gi tilbake beinsplinten. Da hun skal til å grave den ned ser hun at den har forsvunnet, og at det er en nisse som har tatt den, som hevn for at hun ikke har satt ut melk til han.

Vi hopper frem i tid og Veslemøy ligger syk hjemme med feber. Vi får vite at Veslemøy har enda en søster som nå har dratt til byen for å bo der. Hun drømmer fremdeles om de døde som kommer om natten i drømmene hennes og anklager henne for å ha stjålet daudningsbeinet. Hun får hjelp av en prest med å jage vekk det onde som plager henne. De motkjemper det onde, med noe godt.

Veslemøy er så heldig at hun får oppleve kjærlighet. Hun møter Jon i Skarebrotet og blir straks forelsket. Han kaller henne ikke for Haugtussa som de andre gjør, og aksepterer henne. De tilbringer en dag sammen på fjellet, før han forlater henne med et løfte om å møtes senere. Han sier at han skal møte henne neste søndag. Veslemøy gleder seg veldig, og blir skuffet da han ikke kommer, og hun får høre at han er forlovet med ”Megga fra Ås”.

Veslemøy sitter ved en elv, og den bysser henne i søvn. Hun kommer inn i en slags transe der hun ser Huldra som forteller henne at hun ikke må tenke på Jon, når selve Haugkallen lengter etter henne, full av kjærlighet for henne. Huldra forteller henne også at hun snart vil få være med underjordsfolket på en feiring. I neste øyeblikk forsvinner Huldra og Veslemøy våkner opp igjen.

Plutselig befinnner vi oss i en helt annen verden, nemlig på Skarekula. Her er det kaldt, dødt og uhyggelig. Dette er stedet hvor de overnaturlige vesenene bor. Underjordsfolket samler seg for å feire en slags heksefest for å hylle Fanden, altså djevelen selv. De synger og hyller ham, før de skal ha et slags rituale for nye som skal bli med i flokken. Først skal de kunne budene i Svartekatekisma. Så forteller de Fanden hva de har gjort mot folk, en etter en, og han tar de inn i flokken. Plutselig trer en skikkelse frem som også vil være med. Han har på seg krone og kappe, og det viser seg at det er kongen. Han slutter seg til dem. Døden kommer også innom, og han er en høyt ettertraktet gjest. Han hilser på alle og blir med dem.

 Veslemøy dukker opp igjen, og Haugkallen prøver en annen strategi for å vinne hennes hjerte. Han lover henne all den lykke hun kan ønske seg. Ni møyer skal tilfredsstille hennes behov. Hun gir endelig inn og sier at han kan få henne. Han tar henne med til berget sitt og hun får møte andre skikkelser der inne.

Veslemøy er ulykkelig og sinnet hennes blir mer mørkt og dystert ettersom tiden går. Hun kjenner ikke seg selv igjen lenger. Haugkallen trer frem igjen og tilbyr seg å gjøre noe med Megga fra Ås, som er en stor grunn til at Veslemøy er så ulykkelig. Han kan få henne dødssyk. Hun tenker først på det, men så sier hun nei. Hun vil heller ha hjelp fra ei trollkjerring som kan lage en elskovsdrikk som kan få Jon til å elske henne. Hun er på vei til å gi Jon drikken da hun hører noe. Det er søsteren. Hun sier at hun må vende seg til Gud, og kvitte seg med elskovsdrikken. Veslemøy drar straks tilbake til trollkjerringa og gir fra seg drikken.

Det neste som skjer er at hun blir lokket med at hun kan få glemme alt. Glemme all kjærlighetssorgen og alt som gjør henne vondt, og være dronning med Haugkallen. Hun er veldig lokket av dette og blir tilbudt en drikk som skal få henne til å glemme alt. Plutselig innser hun at dette er galt og sier nei. Da forandrer alt seg og hun er tilbake i sengen sin med søsteren ved sin side. Søsteren forteller at hun har bestått tre prøver ved å ta de valgene hun har tatt. Sånn avsluttes historien.

Helt i fra begynnelsen av diktsamlingen har overnaturlige ting vært en utrolig stor del av handlingen i Haugtussa. Uten det overnaturlige hadde dette ikke vært en skikkelig historie. Hele diktverket handler en stor del om Veslemøys kamp mot det overnaturlige.

Det overnaturlige spiller en stor rolle helt i fra begynnelsen av historien. Veslemøy oppdager at hun ikke er helt som alle andre rundt henne. Hun ser den avdøde søsteren sin. Dette setter en stemning for leseren om at dette er en historie som vil handle mye om det overnaturlige i Veslemøys liv. Søsteren sier at hun har en gave, nemlig å se det ikke alle andre ser.

Hun kan se de døde og hun møter den avdøde onkelen sin. Dette setter utrolig mye preg på henne.

Hun får et mer og mer naturlig forhold med døden. Døden er fryktet blant de fleste, men  døden er egentlig det mest naturlige som finnes. Her får vi mer inntrykk av det døden gjør med deg. Veslemøy kan se de døde og snakke med dem. Hun blir en slags mellommann. Hun blir til Haugtussa, og blir utstøtt av samfunnet. Det er et veldig kristent samfunn hun lever i, og de tingene hun ser passer ikke helt inn her.

Det kristne er en veldig stor kontrast til alt det overnaturlige. Det er to verdener som krasjer inn i hverandre, og Veslemøy representerer begge. Hun blir revet mellom de to sidene. Det kristne viser en slags hvit eller lys magi full av kjærlighet og varme. Det er det Veslemøy er vant med og det er det hun ender opp med til slutt. Den mørke magien spiller mer på kulde og hat. Hun sliter veldig med dette da hun skal velge hva hun skal gjøre for å tilfredsstille lengselen etter Jon. Hun velger jo til slutt det ”rette”.

De tre valgene hun tar er mellom det naturlige kristne hun er så kjent med, og det nye mørke og overnaturlige hun har blitt introdusert for. Hun kunne ha fått Haugkallen til å ta livet av Megga fra Ås, men hun valgte å la være. Senere kunne hun ha gitt Jon en kjærlighetsdrikk som ville gjort at han ble forelsket i henne. Men på veien møtte hun søsteren som hjalp henne å ta det naturlige valget. Hun kjemper imot det overnaturlige litt etter litt. Det største og viktigste valget hun tar for å overkjempe det overnaturlige og mørke er da hun har muligheten til å glemme alt. Hun kunne ha blitt dronning i underverdenen sammen med Haugkallen, og glemt alt det vonde. Da hun velger bort dette har hun bestått tre prøver, og møter søsteren sin igjen. Da er hun endelig kommet tilbake til det naturlige.

På Skarekula er det en samling av nesten alle overnaturlige vesener du kan tenke deg. Trollmenn, hekser, troll, huldrer og mange mer. Skarekula blir et bilde for underverden, spesielt siden Fanden dukker opp der. Døden dukker også opp, i egen person. Han hilser på alle, og er veldig respektert. Døden er jo nesten like gammel som livet.

Alt i alt spiller det overnaturlige i Haugussa en utrolig stor rolle. Med alle disse overnaturlige vesenene som Veslemøy har etter seg fra en annen verden, blir det vanskelig å stenge det ute.