Haugtussa
Oppgave
4
Det overnaturlige
Haugtussa
av Arne Garborg er en diktsamling med dikt om Veslemøy. Veslemøy bor på Jæren
med moren sin. Hun elsker å fortelle historier og folkene i bygda pleier å høre
på historiene hennes. En dag blir hun oppsøkt av sin døde søster. Søsteren vil
gi henne en gave, gaven å se det ikke alle andre kan se. Sånn blir hun til
Haugtussa, som kan se døde mennesker og overnaturlige skapninger. Sakte men
sikkert blir hun mer og mer utstøtt av samfunnet. Hun holder seg mest for seg
selv. Hun har mye kontakt med den andre siden. Hun møter Haugkallen for første
gang og han prøver å fri til henne.
Senere
møter hun ”måneskinnsmøyane” som lokker på henne og vil ha henne med seg. Hun
blir redd, og begynner å frykte at hun også kanskje kan dø snart. Frykten leder
henne til en kirke hvor hun tar et bein, og dermed tar i bruk mørk magi for å
beskytte seg mot de mørke kreftene. Tyveriet lønner seg ikke når den døde
eieren av beinet tar seg et lite besøk til Veslemøy. Hun blir enda mer redd.
Hun vil gjerne gjøre ting godt igjen og drar til kirkegården for å gi tilbake
beinsplinten. Da hun skal til å grave den ned ser hun at den har forsvunnet, og
at det er en nisse som har tatt den, som hevn for at hun ikke har satt ut melk
til han.
Vi
hopper frem i tid og Veslemøy ligger syk hjemme med feber. Vi får vite at
Veslemøy har enda en søster som nå har dratt til byen for å bo der. Hun drømmer
fremdeles om de døde som kommer om natten i drømmene hennes og anklager henne
for å ha stjålet daudningsbeinet. Hun får hjelp av en prest med å jage vekk det
onde som plager henne. De motkjemper det onde, med noe godt.
Veslemøy
er så heldig at hun får oppleve kjærlighet. Hun møter Jon i Skarebrotet og blir
straks forelsket. Han kaller henne ikke for Haugtussa som de andre gjør, og
aksepterer henne. De tilbringer en dag sammen på fjellet, før han forlater
henne med et løfte om å møtes senere. Han sier at han skal møte henne neste
søndag. Veslemøy gleder seg veldig, og blir skuffet da han ikke kommer, og hun får
høre at han er forlovet med ”Megga fra Ås”.
Veslemøy
sitter ved en elv, og den bysser henne i søvn. Hun kommer inn i en slags transe
der hun ser Huldra som forteller henne at hun ikke må tenke på Jon, når selve
Haugkallen lengter etter henne, full av kjærlighet for henne. Huldra forteller
henne også at hun snart vil få være med underjordsfolket på en feiring. I neste
øyeblikk forsvinner Huldra og Veslemøy våkner opp igjen.
Plutselig
befinnner vi oss i en helt annen verden, nemlig på Skarekula. Her er det kaldt,
dødt og uhyggelig. Dette er stedet hvor de overnaturlige vesenene bor.
Underjordsfolket samler seg for å feire en slags heksefest for å hylle Fanden,
altså djevelen selv. De synger og hyller ham, før de skal ha et slags rituale
for nye som skal bli med i flokken. Først skal de kunne budene i
Svartekatekisma. Så forteller de Fanden hva de har gjort mot folk, en etter en,
og han tar de inn i flokken. Plutselig trer en skikkelse frem som også vil være
med. Han har på seg krone og kappe, og det viser seg at det er kongen. Han
slutter seg til dem. Døden kommer også innom, og han er en høyt ettertraktet
gjest. Han hilser på alle og blir med dem.
Veslemøy dukker opp igjen, og Haugkallen
prøver en annen strategi for å vinne hennes hjerte. Han lover henne all den
lykke hun kan ønske seg. Ni møyer skal tilfredsstille hennes behov. Hun gir
endelig inn og sier at han kan få henne. Han tar henne med til berget sitt og
hun får møte andre skikkelser der inne.
Veslemøy
er ulykkelig og sinnet hennes blir mer mørkt og dystert ettersom tiden går. Hun
kjenner ikke seg selv igjen lenger. Haugkallen trer frem igjen og tilbyr seg å
gjøre noe med Megga fra Ås, som er en stor grunn til at Veslemøy er så
ulykkelig. Han kan få henne dødssyk. Hun tenker først på det, men så sier hun
nei. Hun vil heller ha hjelp fra ei trollkjerring som kan lage en elskovsdrikk
som kan få Jon til å elske henne. Hun er på vei til å gi Jon drikken da hun
hører noe. Det er søsteren. Hun sier at hun må vende seg til Gud, og kvitte seg
med elskovsdrikken. Veslemøy drar straks tilbake til trollkjerringa og gir fra
seg drikken.
Det
neste som skjer er at hun blir lokket med at hun kan få glemme alt. Glemme all
kjærlighetssorgen og alt som gjør henne vondt, og være dronning med Haugkallen.
Hun er veldig lokket av dette og blir tilbudt en drikk som skal få henne til å
glemme alt. Plutselig innser hun at dette er galt og sier nei. Da forandrer alt
seg og hun er tilbake i sengen sin med søsteren ved sin side. Søsteren
forteller at hun har bestått tre prøver ved å ta de valgene hun har tatt. Sånn
avsluttes historien.
Helt
i fra begynnelsen av diktsamlingen har overnaturlige ting vært en utrolig stor
del av handlingen i Haugtussa. Uten det overnaturlige hadde dette ikke vært en
skikkelig historie. Hele diktverket handler en stor del om Veslemøys kamp mot
det overnaturlige.
Det
overnaturlige spiller en stor rolle helt i fra begynnelsen av historien.
Veslemøy oppdager at hun ikke er helt som alle andre rundt henne. Hun ser den
avdøde søsteren sin. Dette setter en stemning for leseren om at dette er en
historie som vil handle mye om det overnaturlige i Veslemøys liv. Søsteren sier
at hun har en gave, nemlig å se det ikke alle andre ser.
Hun
kan se de døde og hun møter den avdøde onkelen sin. Dette setter utrolig mye
preg på henne.
Hun
får et mer og mer naturlig forhold med døden. Døden er fryktet blant de fleste,
men døden er egentlig det mest naturlige
som finnes. Her får vi mer inntrykk av det døden gjør med deg. Veslemøy kan se
de døde og snakke med dem. Hun blir en slags mellommann. Hun blir til
Haugtussa, og blir utstøtt av samfunnet. Det er et veldig kristent samfunn hun
lever i, og de tingene hun ser passer ikke helt inn her.
Det
kristne er en veldig stor kontrast til alt det overnaturlige. Det er to
verdener som krasjer inn i hverandre, og Veslemøy representerer begge. Hun blir
revet mellom de to sidene. Det kristne viser en slags hvit eller lys magi full
av kjærlighet og varme. Det er det Veslemøy er vant med og det er det hun ender
opp med til slutt. Den mørke magien spiller mer på kulde og hat. Hun sliter
veldig med dette da hun skal velge hva hun skal gjøre for å tilfredsstille
lengselen etter Jon. Hun velger jo til slutt det ”rette”.
De
tre valgene hun tar er mellom det naturlige kristne hun er så kjent med, og det
nye mørke og overnaturlige hun har blitt introdusert for. Hun kunne ha fått
Haugkallen til å ta livet av Megga fra Ås, men hun valgte å la være. Senere
kunne hun ha gitt Jon en kjærlighetsdrikk som ville gjort at han ble forelsket
i henne. Men på veien møtte hun søsteren som hjalp henne å ta det naturlige
valget. Hun kjemper imot det overnaturlige litt etter litt. Det største og
viktigste valget hun tar for å overkjempe det overnaturlige og mørke er da hun
har muligheten til å glemme alt. Hun kunne ha blitt dronning i underverdenen
sammen med Haugkallen, og glemt alt det vonde. Da hun velger bort dette har hun
bestått tre prøver, og møter søsteren sin igjen. Da er hun endelig kommet
tilbake til det naturlige.
På
Skarekula er det en samling av nesten alle overnaturlige vesener du kan tenke
deg. Trollmenn, hekser, troll, huldrer og mange mer. Skarekula blir et bilde
for underverden, spesielt siden Fanden dukker opp der. Døden dukker også opp, i
egen person. Han hilser på alle, og er veldig respektert. Døden er jo nesten
like gammel som livet.
Alt
i alt spiller det overnaturlige i Haugussa en utrolig stor rolle. Med alle
disse overnaturlige vesenene som Veslemøy har etter seg fra en annen verden,
blir det vanskelig å stenge det ute.
