Diktet:
Hele huset rister
Verden raser sakte sammen
Tause skrik kommer fra tause
rom
Men rommene finnes ikke lenger
Alt er borte
Du er forlatt og alene
Sorgen kommer stigende
Vil livene noensinne bli
normale igjen?
Mine tanker om diktet:
Jeg vet jo hva diktet handler
om. Jeg skrev dette diktet etter at jeg hadde lest Boktyven. Den handler om en
familie under andre verdenskrig og bomberegnet som kom. Det var en veldig sterk
ting å lese om, og det fikk vekket noen tanker. Da jeg skrev diktet tenkte jeg
på hovedpersonen i boken, og hva som skjedde med henne når byen hun bodde i ble
bombet. Alle husene i gaten hun bodde i, ble jo helt ødelagt og raste sammen.
”Verden raser sakte sammen” kan ifølge meg, både bety at selve verden raser
sammen, og at hovedpersonen, Liesel, sin verden raser sammen. Hun mister nesten
alle hun er glad i. Det gjør jo at hennes verden raser sammen. ”Tause skrik
kommer fra tause rom”, synes jeg at symboliserer døden og folk som dør. Når et
bombeangrep skjer om natten, når folk dør mens de sover, så dør de uten å
engang vite det. Så de kan ikke ha lagd noen lyd, siden det gikk så fort. Det
kan jo også være symbol for noe helt annet, men det er sånn jeg har tenkt.
Jeg tenker på personene i
diktet som Liesel fra boken, og at det blir fortalt av døden eller en slags
gudeskikkelse.
En mindre personlig tolkning:
Med første øyekast kan diktet
minne om krig og bombing, noe som er veldig aktuelt, og har vært aktuelt lenge.
All bombingen mellom Israel og Palestina kan minne om dette diktet. Der skjer det
bombing av hus, og man får et slags inntrykk av at et hus blir bombet. Det står
indirekte i diktet. Det er noe som skjer
i diktet, med en person. Det er en som står alene igjen etter alt dette som har
skjedd. Hvis man skal si akkurat hva som skjer, så vil noen kanskje si at det
er et hus som faller sammen, med folk inni. Folk dør og en person står alene
igjen, og denne personen sørger alene.
Men diktet trenger egentlig
ikke å handle om et bombeangrep, det kan også handle om en hendelse i livet til
noen, som gjør at alt raser sammen. Du står ensom og alene igjen, du er trist
og sørger over noe. Tause skrik kan være skrik som kommer innfra deg, men ikke
kommer ut. Det kan vise at du stenger deg selv inne, borte fra alt. En person som vil være alene, og sørge for
seg selv.
Diket er bygd opp av åtte vers.
Det er ikke noen form for rim.
Det er to personer i dette
diktet. Det er den personen som står igjen alene, og en forteller. Personen er
et offer for noe, som fortelleren ser på. Fortelleren kan være en som står
sammen med den andre personen, eller det kan være en slags skikkelse som ser
dette fra et annet perspektiv. Offeret er en som har sluppet unna en
katastrofe, men blir veldig påvirket av det, og har spesielle relasjoner til
det.
Det er en ganske dyster
stemning. Noe har skjedd, noe fælt, som har ødelagt mange liv. Det er et dårlig
miljø, du er alene, uten noen andre, og har en stor sorg du bærer med deg. Det
er ikke noe miljø du får et innblikk få, annet enn at det er noe som er
ødelagt, at rom i et hus er blitt borte. Du kan se hva som har vært der, men
det finnes ikke lenger. ”Alt er borte”. Dette sier at det ikke er så mye igjen.
Man kan se for seg et sted som har blitt bombet og ødelagt. Man har jo sett
sånne ting som har skjedd før, og alle har et slags bilde av hvordan sånne ting
ser ut.
Det er en del språklige bilder
i diktet. Tause skrik og tause rom. Tause skrik kan være et symbol på fortvilelse
og død. Det kan bety hjelpeløshet og avmakt. At rommene er tause, kan bety at
det er noen tomme rom, som trenger å bli fylt opp. Rom trenger ikke å bety rom
direkte. Et rom kan være et tomrom mellom noen. Et rom kan symbolisere verden,
eller et liv. I diktet kan det tyde på at livet til personen det handler om, er
tomt. At livet blir tomt, etter det som har skjedd.
Diktet ender med et spørsmål.
Vil livene noensinne bli normale igjen? Dette er noe å tenke over. Noen vil nok si at alle liv vil bli normale
igjen. Tiden leger alle sår. Men er dette sant? Ja, ting kan forsvinne litt bak
i hukommelsen etter en stund, men det er aldri helt borte. Man kan ikke glemme
fortiden sin, i hvert fall ikke lenge. Det vil alltid være der. Så livene vil
bli mer og mer normale etter en stund, men man kan ikke glemme alt.
Man kan si at det er noen forskjellige
temaer i diktet. Krig kan være et tema, som en krig mellom noen, eller en indre
krig. Et annet tema kan være sorg, for fordi det er en person som sørger over
noe. Ensomhet, savn, maktesløshet er også andre temaer.
Budskapet i diktet kan være om
krig, og at alle kommer til å oppleve en slags krig, enten fysisk eller
psykisk. Det vil føles som at du er helt
alene i verden, og at du er forlatt, men at det kanskje vil skje med alle. Men
livene vil alltid bli nokså normale igjen for folk, uansett hva som skjer.
